Dagen i dag

Dagen startet når klokka ringte 06.15. Etter å ha slumret i 2 x 10 min klarte jeg å dra skrotten ut av senga. Fortsatt litt små sjuk og tett i pappen, men nå det begynner å bli kjedelig å være hjemme, da er man blitt frisk nok til å dra på jobb igjen. Arbeidsdagen gikk fort. Når jeg kom hjem ble jeg (som vanlig) sittende å nerde på PC`n. Det innebærer Facebook og MSN. Tok meg en dusj for å skylle bort arbeidsdagen. Venta til håret hadde tørka, så gikk jeg meg en tur i den fine vinterettermiddagssola.

Pent vær, men litt for kald sno ute.

Men det går ann å være ute når man kler seg godt. Gikk innom jobben for å benytte meg av en av peronalets få fasiliteter.

Solariumet ser ikke veldig innbydende ut, men det funker. Dessuten betalte jeg bare 27,- for 20 min, det er ikke værst. Resten av kvelden skal jeg bare slappe av. Regner med at jeg har en date med TV2 i kveld, alltid like trivelig med Norske Talenter, Senkveld og Golden Goal. Innimellom dette får jeg se å få gjort noe med den middels store klesvasken som må brettes og ryddes bort.

GOD HELG!

En liten smakebit

"Jeg visste at hvis jeg ikke hadde dratt til Forks, ville jeg ikke ha stått ansikt til ansikt med døden nå. Men uansett hvor redd jeg var, kunne jeg ikke få meg til å angre. Når livet tilbyr deg en drøm så langt bortenfor alt du kunne ha forestilt deg, kan du egentlig ikke sørge når det hele er over."
Evighetens kyss av Stephenie Meyer

Twilight

Endelig har jeg fått ut finger`n å skaffet meg "Evighetens kyss" av Stephenie Meyer. Den kom i posten i dag fra Bokkilden.no, enklere blir det ikke. Har sett "Twilight" filmen, og nå skal jeg lese boka. Litt feil rekkefølge, men jeg digger filmen, så ha har jeg stor tro på boka også. Skal begynne på den så fort jeg føler meg litt piggere i formen. Man blir så trøtt av å lese når man er syk.

Når jeg har lest denne skal jeg kjøpe de andre bøkene i serien også, det skal visstnok også lages film av de to neste bøkene. Gleeeder meg :)

Tantekos

Ei lita trøtt ei

Dagens sitat

"Æ e ikke dum, bare blond"
Lene Brunsvik

What`s this?

Nå er leiligheten over meg solgt, og dem er igang med oppussing av badet, noe som går litt utover mitt bad. Han skulle skifte sluket på badet sitt og fikk i den forbindelse låne nøkkel til leiligheten min mens jeg var på jobb i dag. De regna med at det kom til å sprekke i baderomstaket mitt, og det gjorde det til gangs også. Men dem har fiksa og rydda etter seg. Dem har hatt på ny sement i taket mitt, denne blå plata og stanga er for å holde det på plass til det tørker. Og så kommer det en maler til meg som skal gjøre resten av jobben. Ser litt snålt ut nå, men det blir sikkert bra. Håper maleren kommer raskt, liker ikke denne stanga som går fra gulv til tak. Men det er flott at naboen rydder og ordner opp etter seg da.

Kreativ tirsdags-middag

1. Kok opp TORO boil-in-bag ris etter anvisningen på pakken

2. Stek Findus fiskepinner gyllene brune med litt smør i panna

3. Litt agurk eller salat for syns skyld

4. Velbekomme (rimelig smakløst spør du meg)

En Solskinnsdag

En deilig lørdag i solveggen hjemme hos mamma.

Mamma`n min :)
Britt

Broder`n

Meg

La tårene trille

Fredagskveld og jeg har fått med meg ukens Norske Talenter. Og plutselig tar jeg meg selv i å sitte å grine når folk kommer videre. Det er ikke det at jeg synes de var bedre enn andre eller fortjente det mer enn andre, det er det at når andre blir glad og feller en tåre, da gjør jeg det samme. Et annet eksemepel er når noen gifter seg eller dør på TV, jeg lever meg veldig inn i serier, og da tenker jeg spesielt på den evigvarende såpeserien Home & Away. En serie der både bryllup, død og fødsel viser seg ofte. Det har hvert mange ettermiddager foran Tv`n med snørr og tårer.
I min jobb opplever jeg ofte døden på nært hold, disse episodene går inn på meg, jeg blir litt trist, men griner aldrig. Når jeg slår meg blir jeg forbanna, men det er sjeldent tårene presser seg frem. Når noen kjefter på meg blir jeg lei meg, men det er ikke verdt å kaste bort tårer på.
Men...... Når jeg ser familene som får drømmehuset i Ekstrem Oppussing eller når noen føder i Sykehuset, da renner det over for meg, da kan jeg sitte å tørke tårer i ti minutter etterpå. Dette er ikke det værste. Det som virkelig får begeret til å renne over er gjennforeninger. Vi husker vel alle de tårevåte gjensynene mellom mor og datter o.l på Tore på Sporet eller den gode gamle klassikeren Ricki Lake. Kort oppsummert, når andre griner på Tv, så gjør jeg å.
Nå må ikke folk tro at jeg sipper kun av det som vises på Tv-skjermen. Når det er noe som gjelder familien eller mine beste venner, skal det lite til før jeg skrur på krana.
Er det bare meg eller er dette normalt?

Sporty = Klesvask

Har funnet ut at det kun er en bakdel med å ha blitt sporty, det blir så ufattelig mye klesvask. Jeg synes skittentøyskurva er full hele tiden. Selv om jeg har 3 treningsbukser og 4-5 trøyer, er det ofte jeg ikke finner rent tøy når jeg skal på trening. Kanskje jeg har funnet en god grunn til å shoppe litt mer treningstøy.

Dagens sitat 2

"Men han va i Abul i Afghanistan"
Marie Wiggen 2009

Trur det heter Kabul, men men.....

Dagens sitat

"E d Michael Jackson med Scary?"
Marie Wiggen 2009

Det var riktig at jeg spilte Michael Jackson, men sangen heter Thriller.

Øl med jintene en lørdagskveld

Eyecandy

Jenter! Torsdagskvelden er reddet. Endelig er Ungkaren her, endelig er det noe vettugt å glane på på torsdagskveldene. Blir nesten litt sånn 14 år igjen. Har alltid hvert en stor fan av ungkars seriene. Og når det er en så flott mann med som i år er jo det et stort pluss. Er ikke dette eyecandy så vet ikke jeg?

Dagens frustrasjon: Pårørende

Hva er det som får pårørende til å kjefte og klage uten grunn?
Alle kan ha en dårlig dag, det forstår til og med jeg. De fleste ønsker nok det aller beste for sine nærmeste, og jeg er sikker på at det ikke er lett å se sin mann/kone, mor eller far bli syk og ikke lenger klare å ta vare på seg selv. Full forståelse for alt dette.
Men hva med oss helsepersonell som sliter dag ut og dag inn for å få hverdagen i en sykehjemsavdeling til å gå rundt. En ting er at vi gjør vårt ytterste for at hver enkelt pasient skal ha det best mulig, samtidig er det det økonomiske spøkelset som henger over oss.
Der jeg jobber har vi flere typer pårørende:
Type 1: Pårørende som ikke stoler på oss, de som tror de må holde øye med alt til en hver tid fordi de tydeligvis er overbevist om at vi ikke klarer å gjøre jobben vår. Den som blander seg inn i alt vi gjør og som sier klart i fra når det er noe dem ikke liker.
Type 2: Pårørende som blander seg, den pårørende som er nødt til å få med seg alt om alle i avdelingen, den pårørende som "sladdrer" til alle om hva som foregår med hver enkelt pasient.
Type 3: Den forvirrede pårørende, ofte ektefelle av pasient som selv er kommet litt opp i årene. En person som missforstår, glemmer og sprer løgner om ansatte, en person som setter folk opp mot hverandre.
Type 4: Den takknemmelige. Den pårørende som er takknemmelig for at sin nærmeste har fått plass ved et sykehjem, takknemmelig for det vi helsepersonell gjør. Den pårørende som ikke er redd for å ta opp ting, men gjør det på en rasjonell og rolig måte.

Jepp, da har jeg fått utløp for dagens frustrasjon. Ha en fortsatt strålende og ikke minst POSITIV! dag