Dokkahelg

Hatt en virkelig bra helg på Dokka. Her kommer en liten oppsummering
FREDAG
kl 08.25: Avgang med tog fra Trh, pappa var så snill i skysse meg nedover til stasjonen :)
kl 12.59: ankomst Lillehammer, Hege sto klar å ventet på meg, det kaller jeg service altså

kl 14.00: hjem til Ane og John Erik, så trivelig å se dem igjen, jeg har virkelig savnet folk...... Maria, min fadderunge har utvikla seg så mye, blitt så flink til å prate. Hu var litt sjenert i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før hun blei varm i trøya ovenfor "tante" Lene.
kl 18.00: Vi åpner vinflasker og nyter det fine været på terassen, Mette stikker innom med lille Christoffer, nydelig gutt, bare noen uker gammel. Holdte han lenge, og gud hvor godt babyer lukter.
kl 23.00: Vi griller, årets første grillings for min del. Mens Ane og John Erik griller året rundt trur jeg
kl 01.00: I tradisjonens tro spiller vi kort.
LØRDAG
kl 13.30: kaffebesøk hos Vebjørn, trivelig å se han igjen å.....
kl 14.45: Innom polet å kjøpte vin, traff Åse og Kåre på vei inn på Mega. Det synes jeg var litt trist, sånn som ting har utviklet seg.
kl 20.00: Vi griller (igjen). Drikker vin og spiller kort (igjen)
kl 22.30: Finner ut at det kanskje er en ide å begynne å stelle og kle på seg for å dra på puben, etterhvert stikker Ingvild innom (jobba sammen i hj.spl)
SØNDAG
kl 00.00: Ankoms Milano`n. John Henrik med bandet Still Alive spiller, synes de var skikkelig flinke, det tok i hvertfall av på dansegulvet. Mange gode gamle slagere.
kl 03.30: Nacspeil hos Ane. Vi finner ut at vi begge har en stor fasinasjon om filmen "Twilight", vi mimrer og finner frem moro YouTube klipp.
kl 04.00: Lene drikker rødvin.......ugh
kl 05.00: Natta

SØNDAG
kl 12.30: Våken
kl 13.00: Tester promillen, låner deretter Volvo`n og brummer avgårde til familien Haugen i Fluberg, der treffer jeg også Hans Olav og Kristine (still going strong). Får sladdra litt om alt og alle. Jeg og Mette har alltid hvert veldig flinke til det. Var synd jeg ikke fikk tatt noen bilder.
kl 16.40: Avreise. Jeg begynner selvfølgelig å grine når jeg skal si hade til Ane og Maria. Hege kjører meg til Lillehammer og jeg hiver meg på toget. Klarer heldigvis å holde tilbake tårene da.
TUSEN TAKK FOR EI FLOTT HELG, DEN BLE BARE ALT ALT FOR KORT!